Klemetsrud ble for sterke

Pinsemandag var en fantastisk dag for cricket. Et høytrykksystem som hadde tatt feil i avkjøringen ved den Engelske kanal og fortsatt nordover mot Rommen sørget for at det var dampende hett og en knusktørr bane som var ny for de fleste av oss. I Tormods fravær hadde Johan en stri tørn med å holde kontroll på troppene, ikke alle veier fører til Rommen... Men etter å ha tapt tossen (som vanlig) gikk det kun et par overs før vi var fulltallig på banen, og fokus kunne rettes mot å lage hakkebiff av Klemetsrud.

Bowlerne begynte fint, og vi fikk et par tidlige wickets etter aat Kapil og Peter smadret en ball hver i stumpsene. Dessverre bukket ikke Klemetsrud under av vårt tidlige stormangrep, og etterhvert haglet det med boundaries i alle retninger. Den tørre banen med gresslengde lik greenen på Bogsdad golfbane gjorde også sitt til at ballene fikk rulle relativt uanstrengt med en heseblesende Duck jagende etter seg.

Da drikkepausen endelig kom etter 15 overs fikk vi en tordentale av Johan med en snert taktikk. Han mente nemlig at vi alltid begynte bra etter pausen, så den taktikken måtte vi fortsette å følge. Og i sin iver etter å etterstrebe kapteinens ordre gjorde Simon og Andreas akkuratt det de skulle gjøre, catche ballen. Problemet var at de glemte å avtale hvem som skulle ta ballen før de begge rakk den, samtidig. BANG! Ingen skal si at det er innsats det skorter på, her blør vi for laget!

Resten av omgangen bød på et par spenstige cathcer, Johan var spesielt dyktig der han først tok en med lillefingrene, og fulgte opp med en tommel-catch på en knallhard ball litt senere. Vi endte opp med å ta 6 wickets, ny rekord! Men litt slarkete bowligarmer mot slutten av omgangen gjorde at vi også fikk ny rekord i antall poeng imot, hele 306 poeng ble totalen vi skulle jakte etter.

I pausen lovet Knut flere 6ere og Peter var gikk igang med å banke på et nyimportert balltre som en hakkespett med løpetid. Målet var 100 runs, og det begynte lovende. Karl og Simon fikk igang noe som må kalles et partnership, og etter å ha fått føle på ballen i noen overs klinte Simon til med Bislett Ducks første 6er gjennom tidene! "Nå går han ut på neste ball" ble det sagt på benken, og de fikk omtrent rett. For etter dette begynte et forfall der vi viste hvorfor vi fortjener navnet vårt, og en etter en kom en stakkars Bisletter slukøret tilbake kvekkende som en and. Vi gikk fra ca 42/2 til en sluttscore på 49, Karl ble mestscorende med 14 runs. Litt skuffende etter den gode starten, men etter å ha fått en solid dose skryt av våre overmenn var humøret på plass igjen, og vi forlot Rommen med hevede hoder.

Takk til Bislett Chicks som nok en gang satte fyr og flamme på tribunene, med god hjelp av solen. Vi kommer sterkere tilbake, vel møtt til neste kamp!