Bislett med en nesten-seier!

Først og fremst, dagens kampreferent er delvis i koma etter å ha begynt dagen for 34 timer siden i Belize, og ble kastet rett i løvenes hule på Ekeberg etter en søvnløs hjemreise. Derfor er det trolig flust av faktafeil og mangler, jeg husker ikke en gang hvem dagens motstander var.

Men uansett, vi begynte som vanlig å fielde, og klarte for andre gang å bowle ut motstanderen. Denne gang var også økonomien på plass, og da Martin tok sin tredje wicket hadde vi kun 146 som target, og det gikk plutselig opp for oss at en megahistorisk og totalt usannsynelig seier var innen rekkevidde. I tillegg må nevnes at Peter hadde Ducks' første wicket-maiden, en stor bragd!

Da det var vår tur å batte begynte det bra, og etterhvert fikk Ben og Simon virkelig sving på sakene. Det haglet med firere og millimeterpresise løp mellom wicketene, der Ben var den som tok kommandoen. Ca halvveis hadde vi 72/2, så SMSene haglet mellom Ekeberg og trenerteamet som befant seg ute i det BLÅ. Kunne det bli seier?

Dessverre holdt det ikke helt inn.. Vi heter da tross alt ikke Ducks for morro skyld, og 3 av dem mer eller mindre på rappen sørget for at vi kom på deffensiven. Men Ben nektet å gi seg, og da han sørget for slaget som gjorde at totalen passerte 100 poeng var jubelen fra Bislett Chicks så høy at de lett hadde overdøvet Ullevaal i en hver Lyn-kamp. Litt senere smalt han til med sitt run nr 50, en kjempeprestasjon som overlegent kvalifiserer Ben for dagens Man of the Match. Det er vel da ingen overraskelse at neste ball han fikk imot seg gikk rett i stumpsene, og vi var all out for 123 etter ca 22 overs. Altså kun 23 poeng fra seier! Nå begynner jeg virkelig å få troen på at en seier kan være mulig allerede i år, og det er det nok flere andre som også gjør.
Takk for kampen!