Pæler - nå også i cricketsporten

På et svært sølete og bløtt jorde er slike "pæler" gode og ha. Men de egner seg ikke særlig godt til cricket-bruk. Det gjør forsåvidt ikke et sølete og bløtt jorde heller. Men det hindret meg ikke i å gjøre et forsøk på å introdusere min far og min bror for sportens herligheter.

Ved å se på bildene under så skjønner man ganske fort hvorfor cricket aldri ble den helt store folkesporten da den ble introdusert til Norge for første gang. Et humpete jorde, slagstøvler og røde stabbur har liksom ikke den helt store tiltrekningen på hvitkledde fintfolk med press i buksene. Og visa versa.



Men kan opplyse om at familien tok cricketballen på strak arm (hvilket jo er et vesentlig poeng for å unngå no-balls) og fikk skikkelig draget på spillets finesser. Hvertfall de svært enkle finessene. To 11-årige fotballgutter som kom forbi ble også revet med. Til tross for at de bedyret at fotball var en mer skikkelig sport og at denne cricketen så ut som noe rare greier så ble fotballen ganske snart liggende i en vannpytt for seg selv, mens guttene pælma cricketballer av hjertens lyst. Bislett Ducks har altså allerede plantet et cricket-frø som kanskje spirer en dag. Om noen år kan vi kanskje rekruttere unge, lovende spillere fra egen stall. Hvem vet?