Mirakelet i Drammen

VI ER BEST I VERDEN! VI ER BEST I VERDEN!! VI HAR SLÅTT ULLENSAKER! I CRICKET! Ullensaker, kjempers fødested, det er helt utrolig. Ole Kristian Furuseth, Tanya Hansen, Diaz, Solveig Kloppen, Shagrath, Paris Hilton, vi har slått dem alle sammen, ALLE SAMMEN! Anniken Huitfeld, can you hear me? Anniken, Your boys took a hell of a beating, a hell of a beating!

Ikke et øye var tørt i Drammen i går, da Usman kl 19:29 sikret historiens første seier for Bislett Ducks med en avgjørende 4er. Herre jemini så spennende det var på slutten, David Cameron sikler allerede på rettighetene for å filmatisere denne askeladdhistorien som vi alle har hovedrollen i. For undertegnede var seieren i går det største som har skjedd siden vi slo ut regjerende mesterne Pequeninioss i Norway Cup i 1996.

En kort oppsummering av denne drømmen:
Det var en nydelig solskinnsdag på en kortklippet og innbydende bane i Norges mest undervurderte by. Halve Bislett ankom direkte fra Kråkerøy/Hvaler, og samtlige underestimerte tiden det tok å snirkle seg siste kilometerne fra Oslofjordtunnellen og inn til byen, men da tossen ble tatt var vi alle på plass. Vi begynte å fielde, og gjorde våre saker bra. Det gode været fikk litt av skylden for et par enkle catch som gikk skeis, men ved pause hadde vi begrenset Ullensaker til 77/6 og var ved godt mot. Det gikk derimot tregt etter hvilen, og det var da Johan trakk triumfesset ut av hatten: Kjetil. Han begynte med en forrykende forvirrende første over der Simon fikk vist hvilken eminent WK han er. På sin siste ball derimot fikk slagmannen nok, og feide av gårde en vakker boundry. Hadde ikke Johan stått i veien og plukket den ned på veien... Kjetil var på gang, og et par overe senere fikk han to nye dobbelt-V-er i scoreboken, og vi bowlet dem ut for totalt 143 runs. Dette var en score vi har oppnådd to ganger tidligere i år, så vi var godt fornøyd med innsatsen.

De neste to timene ble en gjenopplevelse av den kvelden i Marseille for 12 år siden. Det begynte optimistisk, så fikk vi en på trynet, før vi på mirakuløst vist snudde kampen i vår favør. Karl, som hadde latt være å feste dagen før, gikk tidlig ut, mens makker Peter fant noen åpninger. Fredrik kom inn og skaffet på uortodoks vis flere viktige runs, og da Simon fikk presentert batten sin på ekte Aussie-style så det lovende ut. Kort tid senere var imidlertid begge ute, og da også Theo og Hanan led samme skjebne uten å komme skikkelig igang så seieren ut til å glippe denne gangen også. Men tail-enderne og ikke minst Usman ville det annerledes. Johan entret banen med en selvtillitt selv Steve ville ha applaudert, og da han fikk sitt livs første 4er øynet vi alle håpet igen. Usman leverte også varene, og scoren nærmet seg 100. På 99 røk desverre Johan, og vi hadde da Brage gikk ut som 8. mann manglet vi fortsatt 45 runs. Usman fikk like etter en knallhard no-ball i skulderen, men som den jernmannen han er var han mest glad for at vi dermed fikk et ekstrapoeng. Nervøsiteten til Ullensaker begynte å bli mer hørbar, "Nå eller aldri" ble en gjenganger ute på fielden, mens det ble kastet flere og flere wides. Da Brage gikk ut manglet det ca 20 runs, Erik kom inn og bidro til at avstanden ble redusert til under 10. Som sistemann fikk Kjetil dermed et større ansvar enn han noen sinne har hatt som konsulent, "DON'T GET OUT!!" Usman kom seg tilbake på strike, og med hele laget i sprintposisjon på sidelinjen slo han så det tidligere nevnte historiske slaget. Ut av banen. Til 4. Til seier. Til historiebøkene. Til evigheten. Vi er best i verden!