De gamle er eldst

Lørdag spilte vi 30 overs mot storklubben Uppingham. Med en ungdomsavdeling på 150 barn og lag i diverse ligaer sier det seg selv at vi sto foran en skikkelig utfordring. Men de hadde vært snille og satt sammen et lag av ungdomsspillere og pensjonerte gamlekarer, slik at kampen skulle bli noenlunde jevn.



I teorien hvertfall... På en fantastisk bane foran en flekk ny paviljong var vi tilbake i godt gammelt slag med tre missede catch og noen firere vi absolutt burde ha stoppet. Uppingham endte på 195/5 (hvorav en retired) etter 30 overs. Da det var vår tur til å batte skjønte vi fort at det kom til å bli bruk for mer enn 11 mann... Martin røk på 1 run, mens vår andre opener John etter hvert ble run out etter misforståelse med Simon. Arbab forsvarte klubbens navn med en skikkelig Golden Duck, og som man kan se av bildene fikk wicketsene fort unna. De gamle var eldst med andre ord.


Vi fikk lov til å bruke så mange mann vi ville for å fullføre 30 overs, og en stund trodde vi at alle måtte til pers to ganger. Kampen var egentlig ferdig på 69 runs etter 19 overs, men vi fortsatte med spiller nr 11 og 12 (Karl og Fredrik) på banen. De vartet opp med et partnership på 48 runs og hindret lagets sistemann (undertegnede) i å komme innpå i det hele tatt. Vi endte på 117 runs.

Ellers kan vi melde om en helt annen standard på drinks (servert på fat ute på banen), pausemat (snitter og kaker i klubbhuset) og after-cricket (grilling og pils) enn hva vi har hjemme. Bør adopteres!