Mot Nation B tok vi vår tredje seier for sesongen (og historien), etter en imponerende omgang med fielding og en ikke fullt så imponerende (men desto mer nervepirrende) omgang batting.
For å ta det første først: Været var knallbra på Ekebergsletta, Nation B vant tossen og vi måtte fielde først. Men det liker vi jo. Hele laget var "på", og presis bowling + tight fielding holdt run-raten nede. Og så begynte wicketene å rulle inn. På lbw. På stumpsa. På stumping. Og på catch. Merk det siste: Bislett Ducks Cricketklubb misset ingen catch i går. Jeg gjentar: misset INGEN catch. En merkedag! Etter 17 overs var Nation B all out på 68 runs. Hanan tok én wicket, Arbab to, Martin fire og vårt - inntil nå - hemmelige våpen Johns venstrearm tok tre wickets i sin bowling-debut!
Reserve + Chick følger spent med
Men så skulle vi batte. 69 runs for å vinne. Et høyst oppnåelig mål, selv etter vanlig BDCK-standard. Stemningen var meget god på sidelinjen, men i bakgrunnen lurte vissheten om at vi er høyst kapable til å plutselig ryke på en smell. Som for eksempel 58 runs mot Haugenstua. Eller 28 mot Grønland... Og jammenmeg ble det ikke litt for spennende. Våre åpnere John og Karl røk relativt kjapt. Simon røk på sitt livs første Duck (til og med Golden). Run-raten var lav (i sjette, syvende og åttende overs ble det kun scoret 1 run). Fredrik røk. Etter 8 overs sto det 26-4, og pulsen var høy på sidelinjen. Kjetil røk på run-out etter en misforståelse. Hanan røk på inside edge rett på stumpsa. Det ble travet mye opp og ned mellom engangsgrillene på sidelinjen.
Men etterhvert kunne vi senke skuldrene. Theo og Usman loset oss trygt inn til en 4 wickets-seier etter 17.1 overs. Deilig!
Endelig fikk også bloggforfatteren oppleve en seier
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar