Miraklenes tid er ikke forbi – heldigvis!

Som den innvidde leser av bloggen har fått med seg så fikk Bislett Ducks sin andre seier for sesongen. Dette måtte jo feires og en times tid etter kamp var stort sett hele laget, og noen av motstanderne, på Grønland Pizza og Kebab. En hyggelig treat av brødrene Ahmed!

Etter dette bar turen hjem for en dusj etter en lang dag med solstek og iherdig innsats på Rommen. Enkelte feiret videre hjemme enten i lykkerus, bakrus eller en kombinasjon av disse. Og for oss som i tillegg ønsket ytterligere rus kan jeg berette om noen glade timer i kveldssol, og med godt drikke (og god mat) på Onkel Donald Ute. Dessverre var denne feiringen SÅ god at bloggen ikke kunne leveres før i dag.

Og så tilbake til det det egentlig dreier seg om – nemlig cricket. En vakker solskinnsdag som ble enda litt vakrere med usedvanlig god levering av samtlige Ducks denne dagen. Det hele startet litt trått, og flere av oss hang noe med hodet og tenkte: ”Dette blir en sykt lang morgen”. Et ufattelig kunststykke av en run-out fra Arbab snudde imidlertid dette, og Herslebs beste batter måtte tusle av fielden. Etter det gikk det jevnt og trutt oppover med mye god bowling og mange catch. Tror dette må være den kampen vi har mistet færrest catch. Hersleb var all out etter 138, en helt realistisk mål for the Ducks.

Så begynte moroa, eller iallefall nesten. Undertegnede er fremdeles litt skuffet over kun 3 runs og kun 5 overs på fielden. Uansett leverte resten av batterne som fikk komme innpå. Karl stod så lenge at jeg gikk ut av tellingen og vår man of the match, John, var not out med 35 runs. Usmans 21 bidro også godt til seieren. Og akkurat som ved forrige seier, dog med noe lavere puls enn forrige gang, kom Kjetil på som vår siste batter.

En seier som var så trygg at vår Kapteinen satt rolig og nøt seieren og været. At han feiret på seg en skade i skulderen etterpå er en annen historie.

Skrevet av Fredrik