Man merket det ikke! Ikke i det hele tatt! For de som ble tatt litt på senga nå så snakker jeg om en 156 grams trekule med skinnbekledning rett i leggen. Avsenderen var en som har vunnet junior-NM i håndball flere ganger, så hastigheten var det heller ikke noe å si på.
Grunnen til denne ufølsomheten var selvsagt et par digre, hvite leggskinn med "air-cushioning" og full pakke. Kombinert med noe som lignet på hockey-handsker og plater på underarm og hoftekam følte man seg rett og slett en smule uovervinnelig der man sto i enden av treningsnettet.
For ikke å snakke om bat'en! Forutsatt at balltreet traff ballen riktig (eller helst omvendt på vårt nivå kanskje...) var det null stress å returnere lærkula i minst like stor hastighet som den kom. Rett og slett en kjempeopplevelse! :-)
Men en susp hadde selfvølgelig vært å foretrekke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar