November-cricket

Man merket det ikke! Ikke i det hele tatt! For de som ble tatt litt på senga nå så snakker jeg om en 156 grams trekule med skinnbekledning rett i leggen. Avsenderen var en som har vunnet junior-NM i håndball flere ganger, så hastigheten var det heller ikke noe å si på.

Grunnen til denne ufølsomheten var selvsagt et par digre, hvite leggskinn med "air-cushioning" og full pakke. Kombinert med noe som lignet på hockey-handsker og plater på underarm og hoftekam følte man seg rett og slett en smule uovervinnelig der man sto i enden av treningsnettet.

For ikke å snakke om bat'en! Forutsatt at balltreet traff ballen riktig (eller helst omvendt på vårt nivå kanskje...) var det null stress å returnere lærkula i minst like stor hastighet som den kom. Rett og slett en kjempeopplevelse! :-)

Men en susp hadde selfvølgelig vært å foretrekke...

Skøytecricket?

I går kveld ble det fort mørkt, gitt. Litt raskere enn vi hadde regnet med. Og dermed kan vi ikke annet enn konstatere at sesongens siste kveldstrening har blitt avholdt.

Man kan kanskje oppsummere vår første cricketsommer med at tiden gikk litt fortere enn planlagt. Og at vi har fått trent litt mindre enn planlagt. Slår man disse to sammen får man en urolig følelse av at sesongstarten i mai kommer til å treffe oss når vi minst venter det...

Selvsagt har vi tenkt til å ha flere treninger i år. Når det er lyst altså. På dagtid. I helgene med andre ord. Hvis vi klarer finne en ledig helg før snøen kommer da. Og så kan man jo trene innendørs. I en hall. Med lys. Hvis det finnes ledige haller i byen hvor man trekker i ullstilongsen og måker fotballbanene hele vinteren da...

Eventuelt kan man jo satse på en tidlig vår. Eller en videreutvikling av sporten til vintercricket. En pitch med hardpakka snø og is burde gjøre susen. Syns det er noe å vurdere.

I motsetning til skøyecricket som enkelte har foreslått ;-)