Slapt tap mot Aliens

Tradisjonen tro møtte vi Aliens til treningskamp i går ettermiddag. Vår oppladning kunne vel ikke vært bedre (kommer rett fra England), men kanskje det også ble vår bane... Jeg vet ikke om det var bakrusen som fortsatt satt i, eller om vi rett og slett var blitt blaserte av strøkne baner og Engelsk cricketluft. Uansett var Ekeberg en skikkelig nedtur i går...

Og ja, forresten. Kampen skulle jo vært på Rommen, men NCF hadde selvfølgelig klart å dobbeltbooke banen... Så etter å ha stått i kø ut av byen måtte vi snu og dra tilbake igjen og opp på Ekeberg. Litt forsinket kom vi i gang, men det var som sagt svært lite som varmet. Vinden var iiiiiskald, spillet så som så og gutsen var liksom ikke helt til stede. Vi kom egentlig aldri inn i 20/20-modus, og battet jevnt og trutt til alle var ute på 56 runs i over nr. 20...

Nå skal det for ordens skyld legges til at Aliens stilte med det som for oss så ut som et ganske toppet lag. Og de skal jo selvsagt være mye bedre enn oss. Men sannheten er at vi var nærmere seier mot Neville Holt... Og hva ble egentlig Aliens sin score til slutt? Vet ikke jeg, for å være helt ærlig. Vi spilte ut alle oversene for å få litt trening, så det ble mange runs. Særlig siden vi misset alle catch (to av dem var min skyld) og misfielda gang på gang. Vi tok bare to wickets (en lbw og en på stumpsa), resten av Aliensgutta gikk av på egenhånd så alle skulle få spille.

Men vi er klare for rematch når som helst! :-)

Her er vår innings, satser på å få Aliens sin etterhvert:

De gamle er eldst

Lørdag spilte vi 30 overs mot storklubben Uppingham. Med en ungdomsavdeling på 150 barn og lag i diverse ligaer sier det seg selv at vi sto foran en skikkelig utfordring. Men de hadde vært snille og satt sammen et lag av ungdomsspillere og pensjonerte gamlekarer, slik at kampen skulle bli noenlunde jevn.



I teorien hvertfall... På en fantastisk bane foran en flekk ny paviljong var vi tilbake i godt gammelt slag med tre missede catch og noen firere vi absolutt burde ha stoppet. Uppingham endte på 195/5 (hvorav en retired) etter 30 overs. Da det var vår tur til å batte skjønte vi fort at det kom til å bli bruk for mer enn 11 mann... Martin røk på 1 run, mens vår andre opener John etter hvert ble run out etter misforståelse med Simon. Arbab forsvarte klubbens navn med en skikkelig Golden Duck, og som man kan se av bildene fikk wicketsene fort unna. De gamle var eldst med andre ord.


Vi fikk lov til å bruke så mange mann vi ville for å fullføre 30 overs, og en stund trodde vi at alle måtte til pers to ganger. Kampen var egentlig ferdig på 69 runs etter 19 overs, men vi fortsatte med spiller nr 11 og 12 (Karl og Fredrik) på banen. De vartet opp med et partnership på 48 runs og hindret lagets sistemann (undertegnede) i å komme innpå i det hele tatt. Vi endte på 117 runs.

Ellers kan vi melde om en helt annen standard på drinks (servert på fat ute på banen), pausemat (snitter og kaker i klubbhuset) og after-cricket (grilling og pils) enn hva vi har hjemme. Bør adopteres!

"Norwegians are good fielders"

Som vel alle på Facebook har fått med seg så har vi vært på "tour" i Uppingham denne helgen. 13 håpefulle Ducks tok flyet til London og kjørte drøye to timer nordover til Uppingham som ikke akkurat er Englands navle...

Men FOR et sjarmerende, lite sted! Bokststavelig talt i "the heart of rural England" (slagordet til Leicestershire) fant vi knøttsmå murhus, et slott på høyden, en kirke med gravstener som ikke ble leselige før vi kom opp på 1700-tallet og en skole i Harry Potter-stil grunnlagt i 1584.





Etter litt sightseeing (tok ikke lang tid) var det på tide med litt cricket. Fredag kveld var satt av til 20/20 mot Neville Holt. Vi startet å fielde og merket raskt at vi virkelig hadde dagen. Vi var raske og sikre, og tok ALLE catchene! Hvis du har fulgt oss en stund vet du at dette er vår akkilleshel, og det har aldri skjedd før at vi ikke har misset noen. Og nei, det betyr ikke at det ikke var noen baller å catche... Vi tok 4 catch, og til og med no balls fanget vi pent i luften. Vi fieldet faktisk såpass bra at laget vi møtte dagen etter allerede hadde hørt at "Norwegians are good fielders".






Men tilbake til kampen: Vi bowlet Neville Holt ut på 136 runs i siste oversen og var egentlig ganske fornøyde med det. Vi scoret jo tross alt 225 runs i vår forrige 20/20-kamp. Men dessverre er ikke Asker og engelskmenn som har fått inn cricketen med morsmelken helt sammenlignbare (no offence Asker!), og vi klarte ikke mer enn 88/7. Men vi ble i hvertfall ikke bowlet ut. Forskjellen på gress-pitch og kunstig gress var merkbar (selv om ikke gutta var helt enige om det var i positiv eller negativ forstand).

Kvelden ble deretter tilbragt på pub i selskap med Neville Holt-gutta. Og "banketten" klarte vi selvfølgelig å vinne ;-)

Kapteinens oppsummering: Aker - BDCK

Takker for bra innsats i går gutta, og ikke minst til vår nykommer Andreas som gjorde en glimrende debut som Bislett Ducks. I tillegg en stor takk til Steve som stilte opp i går, og hadde det ikke vært for en litt tvilsom dommeravgjørelse er jeg sikker på at Steve hadde scoret en fifty i går også!

Synes vi hentet oss mesterlig inn på slutten av bowling + under batting etter en litt tung start/midsession på vår bowling. Mest av alt er jeg imponert over battingen vår, hvor vi har tatt store skritt siste året. Hittil i år har vi levert 179 runs (ingen Ducks) og 195 runs på to kamper (not out i begge), noe som er bedre enn alle våre kamper i fjor. Det betyr at det ikke lenger er umulig for oss å jakte scorer på rett i overkant av 200 runs. Og får vi det til å stemme litt bedre på bowling fremover, så kan jeg love flere seire i år. Hanan og Simon leverte strålende batting i går, jeg er mektig imponert når jeg ser batterstatistikken så langt for 2011, med Hanan på topp, Simon nr 6 og Martin nr 12 (vi har fordel av 2 kamper, men dog). http://www.cricketforbundet.no/index.php?option=com_rsform&formId=47&cid=47&Itemid=272


Kort oppsummert så vant altså Aker kampen med sine 228/all out mot våre 179/9.



Steve gjør seg klar til å vise ungdommen hvordan man gjør det ;-)

Kampreferat: BDCK-Øst

Rett og slett gjengitt fra facebook:

Kort oppsummert fikk vi 193/8 og Øst 195/6 etter 24 overs og vant dermed med 4 wickets.

Nær seier i årets første kamp

Bare 20/20 treningskamp riktignok, men mot Asker som er en god motstander å bryne seg på.

Asket scoret 235/3 på den lille Sandvika-banen, og deres opener sto for 125 av runsene! Vi droppet han 3 ganger...

Vi startet battingen bra med 29 runs fra den første oversen, men i over nr 2 røk dessverre undertegnede på en duck. Det ble allikevel en kanonscore med Martin (70 runs) og John (60 runs) i førersetene. Vi endte på 225/4!

Sunday League 2011

Vi har spilt innendørs-cricket i Drammenshallen i vinter. Og det har egentlig gått ganske bra. Til tross for (eller kanskje mest på grunn av) motstandere som ikke møtte opp og avlyste kamper...

Vi er ferdig med alle våre kamper, og ligger ganske bra an på tabellen. Og vi har faktisk ikke bare vunnet på walk-over altså. Som man ser så kan vi faktisk ikke havne sist :-)

Sesongens siste Kamp

Bislett Ducks mot Ullensaker. Så kom vi tilbake til laget som vi tok vår først seier mot. Det var ingen tvil om at de kom til å skjerpe seg mot Bislett Ducks denne gang. Vi var i Drammen for vår siste kamp og været var strålende (som alltid i Drammen).

OK, så vi tapte men overskriften må vel være at vi tok våre catches – fem totalt – og et par av disse kom ned med snø på. Det er bare et godt tegn for neste sesong.

Ullensaker battet først og scoret 181, som var skuffene for oss siden Arbab, Hanan og Martin tok noen veldig tidlige wickets, men så kom Ullensakers middelorder inn og la litt for mye på scoreboardet for oss å ta igjen.

Vi scoret 81 – og vi kommer aldri til å glemme ’ooi ooi’ lyden som kom fra Ullensaker fielderne. Det er ikke så mye å si om battingen våre bortsett fra at vi kommer til å bli bedre neste år. En ting vi bare må si er ’for en måte å bli ferdig med 2010 sesongen på’. Sist men ikke minst battet kapteinen vår. Han fikk en bouncer rett i hodet (selvfølgelig hadde han på seg hjelm men..), så det så ut som om han hadde besvimt og i prosessen med å falle rett i bakken traff han sin egen wickets – heldigvis var Johan helt OK men det stoppet ikke Helena fra å sprette opp og løpe 100 meter med førstehjelpsskrinet mens hun skreik ’Nei han skal gifte seg neste uke!’

Skrevet av Peter

NM-tap mot Vålerenga. Uten NRK tilstede...

Vi hadde virkelig mobilisert for å vise Norge at cricket er en sport for hvermannsen, men NRK fant i siste liten ut at en negativ vinkling på cricketen var å foretrekke, og droppet oss. Lisenspengene går med andre ord til skikkelig tabloidjournalistikk, kjekt å vite...




Gutta gjorde uansett jobben sin mot 1. divisjonslaget Vålerenga. Vi tok faktisk alle ti wicketsene, og Vålerenga endte på 196 runs. Battingen gikk også bra. 106-all out etter 28 overs viljer om en skikkelig stayer-evne! Som kapteinen sa etter kampen:

"Veldig bra jobba gutta. Tap med 90 mot et lag 2 divisjoner høyere er veldig bra. Imponert. Synd vi mista noen catch i starten. Uansett veldig bra innsats av laget. Stolt av BDCK."

Klissvått tap for Oppsal

Det hadde regnet voldsomt hele natten, men var opphold da vi inntok Rommen med kun ett mål for øyet: Få poeng og passere Hersleb på tabellen! Vi var muligens litt farget av dette da vi etter en kjapp rådslagning bestemte oss for at vi rett og slett ikke ville spille på det "føret" som rådet. Vannstanden sto høyt, og selve pitchen var gjennomvåt. Farlig våt, mente vi. Helt OK mente Oppsal som selvsagt var ivrige etter å få 4 poeng i jakten på opprykk. Og dommeren, fra Hersleb (kun tatt med som en faktaopplysning), var helt enig i at poengdeling ikke var aktuelt. Og som man ser av bildet under var jo forholdene ideelle...




Vi tapte tossen og måtte starte battingen. Oppsal bowlet meget godt med både swing og spin, og vi røk på 58 runs etter 22 (?) overs. Heldigvis uten skader. Og med kun ti mann. Samtidig med at vi startet å fielde kom selvsagt regnet, uten at det stoppet kampen av den grunn... Det regnet faktisk sammenhengene hele vår innings, men det var det visst bare vi som la merke til...

OK, nok syting. Positivt var det at vi tok fem wickets før Oppsal nådde target på 59 runs. Tre av Hanan og to av Arbab. Og at Oppsal vant fortjent var det heller ingen tvil om. Vi ville bare så gjerne ha de 2 poengene...

Og når vi pakket sammen kom selvsagt høljregnet for alvor. Hadde vi holdt ut litt til måtte bare kampen ha blitt avbrutt. Men sånn er livet.

Nok en Bislett-seier!

Mot Nation B tok vi vår tredje seier for sesongen (og historien), etter en imponerende omgang med fielding og en ikke fullt så imponerende (men desto mer nervepirrende) omgang batting.

For å ta det første først: Været var knallbra på Ekebergsletta, Nation B vant tossen og vi måtte fielde først. Men det liker vi jo. Hele laget var "på", og presis bowling + tight fielding holdt run-raten nede. Og så begynte wicketene å rulle inn. På lbw. På stumpsa. På stumping. Og på catch. Merk det siste: Bislett Ducks Cricketklubb misset ingen catch i går. Jeg gjentar: misset INGEN catch. En merkedag! Etter 17 overs var Nation B all out på 68 runs. Hanan tok én wicket, Arbab to, Martin fire og vårt - inntil nå - hemmelige våpen Johns venstrearm tok tre wickets i sin bowling-debut!

Reserve + Chick følger spent med

Men så skulle vi batte. 69 runs for å vinne. Et høyst oppnåelig mål, selv etter vanlig BDCK-standard. Stemningen var meget god på sidelinjen, men i bakgrunnen lurte vissheten om at vi er høyst kapable til å plutselig ryke på en smell. Som for eksempel 58 runs mot Haugenstua. Eller 28 mot Grønland... Og jammenmeg ble det ikke litt for spennende. Våre åpnere John og Karl røk relativt kjapt. Simon røk på sitt livs første Duck (til og med Golden). Run-raten var lav (i sjette, syvende og åttende overs ble det kun scoret 1 run). Fredrik røk. Etter 8 overs sto det 26-4, og pulsen var høy på sidelinjen. Kjetil røk på run-out etter en misforståelse. Hanan røk på inside edge rett på stumpsa. Det ble travet mye opp og ned mellom engangsgrillene på sidelinjen.

Men etterhvert kunne vi senke skuldrene. Theo og Usman loset oss trygt inn til en 4 wickets-seier etter 17.1 overs. Deilig!

Endelig fikk også bloggforfatteren oppleve en seier

Knepent tap for Klemmetsrud

Selv om vi spilte så flisene føk ble det et surt tap i Drammen i dag. Vi vant tossen og valgte å batte. Gresset var klissvått og vi satset på at den sleipe banen (og ikke minst ballen) skulle lage trøbbel for Klemmetsruds 9 mann. Og det så ut til å lykkes, Klemmetsrud misset hvertfall 5 enkle catch som selv vi normalt hadde... eh, mistet ;-) Men vi ble etterhvert bowlet ut på 133 runs.

I og med at Klemmetsrud bare var 9 mann hadde vi en god mullighet til å dra det hele i land. Vi hadde den best tenkelige starten med en wicket på den aller første ballen (heter det Platinum Duck selv om det var run out?), og fortsatte med enda en wicket i den første oversen. Vips så var Klemmetsruds åpnere feid av banen! Men deretter stagnerte det dessverre... Vi misset våre sedvanlige 4-5 catch (men tok noen også altså), og da Fredrik og John klinket skallene sammen på et catch-forsøk så det mørkt ut. Klemmetsrud trengte 13 runs for å vinne, og vi måtte fullføre med en mann med hjernerystelse og en på systua på legevakten. Klemmetsrud halte deretter seieren i land med 2 wickets igjen.

Alt i alt tror jeg alle var fornøyde med dagens innsats, og vi har virkelig hatt framgang når det er surt å tape for et lag på øvre halvdel av tabellen!

Miraklenes tid er ikke forbi – heldigvis!

Som den innvidde leser av bloggen har fått med seg så fikk Bislett Ducks sin andre seier for sesongen. Dette måtte jo feires og en times tid etter kamp var stort sett hele laget, og noen av motstanderne, på Grønland Pizza og Kebab. En hyggelig treat av brødrene Ahmed!

Etter dette bar turen hjem for en dusj etter en lang dag med solstek og iherdig innsats på Rommen. Enkelte feiret videre hjemme enten i lykkerus, bakrus eller en kombinasjon av disse. Og for oss som i tillegg ønsket ytterligere rus kan jeg berette om noen glade timer i kveldssol, og med godt drikke (og god mat) på Onkel Donald Ute. Dessverre var denne feiringen SÅ god at bloggen ikke kunne leveres før i dag.

Og så tilbake til det det egentlig dreier seg om – nemlig cricket. En vakker solskinnsdag som ble enda litt vakrere med usedvanlig god levering av samtlige Ducks denne dagen. Det hele startet litt trått, og flere av oss hang noe med hodet og tenkte: ”Dette blir en sykt lang morgen”. Et ufattelig kunststykke av en run-out fra Arbab snudde imidlertid dette, og Herslebs beste batter måtte tusle av fielden. Etter det gikk det jevnt og trutt oppover med mye god bowling og mange catch. Tror dette må være den kampen vi har mistet færrest catch. Hersleb var all out etter 138, en helt realistisk mål for the Ducks.

Så begynte moroa, eller iallefall nesten. Undertegnede er fremdeles litt skuffet over kun 3 runs og kun 5 overs på fielden. Uansett leverte resten av batterne som fikk komme innpå. Karl stod så lenge at jeg gikk ut av tellingen og vår man of the match, John, var not out med 35 runs. Usmans 21 bidro også godt til seieren. Og akkurat som ved forrige seier, dog med noe lavere puls enn forrige gang, kom Kjetil på som vår siste batter.

En seier som var så trygg at vår Kapteinen satt rolig og nøt seieren og været. At han feiret på seg en skade i skulderen etterpå er en annen historie.

Skrevet av Fredrik

Stortap mot Haugenstua

Som vanlig begynte vi å fielde på Rommens (litt lange) gress. De første 15 oversene var rett og slett totalkollaps, og "grunnlaget" ble lagt for nok et stortap.

Etter 15 overs stod det 130-1 på scoreboardet. Den ene wicketen kom tidlig, så vi trodde vi hadde fått en knallstart. Men det hadde vi altså ikke. I minipausen tok kapteinen grep og rokket om på alle posisjoner på banen, noe som ga umiddelbare resultater. De neste 15 oversene ble mye bedre, og etter endt innings stod det 213-8. Med andre ord helt akseptable siste 15 overs. Wicketsene ble tatt av undertegnede (1 stk), Hannan (1 stk + run-out), Martin (2 stk) og Johan (2 stk + run-out). Fredrik, Kapil og Simon tok catch.

Kaptein Johan gir tommelen opp etter full skjerpings siste 15 overs

Som vanlig startet vi battingen med klokketro på at vi kunne klare targeten, men det viste seg ganske fort at det var rusk i maskineriet. Etter 19 overs var vi all-out på 58 runs. Egentlig ikke så mye mer å si om det. 

Ett stykk misfornøyd supporter. Om det var pga spillet eller to vepsestikk i leppa er uvisst...

En het affære i Drammen

Sist vi møtte Grønland var kampen over på null komma niks, men i sommervarmen i Drammen sto vi løpet ut.

Grønland endte riktignok på 227-6, så vi hadde litt å strekke oss etter, men vi jobbet jevnt og trutt og sa oss fornøyde med 146-all out. Av spesielle prestasjoner kan vi nevne Theos generelt gode innsats i outfielden og catch i blinde (sola rett i mot). Nevnes må også Arbabs sterke 3 wickets og 2 catch (hvorav en helt rå enhånds c&b), og uten å ha sett scorekortet tror jeg han leverte godt nok til å bli kåret til man of the match!

Nytt tap mot Fossum

Som sist var jeg ikke tilstede i Drammen, men det ble ikke noe nytt mirakel av den grunn...

Kapteinen skriver:
Ble klart tap i dag. 221-10 på dem og 96-10 på oss. Regnet mye på slutten, så kunne kanskje fikset uavgjort, men valgte heller å spille.

Vi tapte med sportsånden i behold med andre ord. Det er da noe :-)

Back on track...

I dagens kamp mot Oppsal var vi tilbake i godt gammelt slag. Dessverre. Vi tapte tossen, måtte begynne å batte og hadde mistet en av våre åpnere etter at han kun hadde fått tre baller...

Slik gikk det slag i slag (bokstavelig talt, men litt for få av dem) til vi var 76-all out etter bare 14 overs. Det hjalp selvsagt ikke at vår ellevtemann fortsatt var i Drammen da det var hans tur til å batte ;-)



Som vanlig fieldet vi bra med få glipper og skikkelig backup. Vi visste selvsagt at vi hadde en formidabel utfordring foran oss, men vi gikk på med friskt mot. Dessverre gjorde Oppsal det samme, og i den niende oversen var det slutt. Oppsal vant med hele åtte wickets! De to wicketsene ble tatt av Martin og Hannan.

Mirakelet i Drammen

VI ER BEST I VERDEN! VI ER BEST I VERDEN!! VI HAR SLÅTT ULLENSAKER! I CRICKET! Ullensaker, kjempers fødested, det er helt utrolig. Ole Kristian Furuseth, Tanya Hansen, Diaz, Solveig Kloppen, Shagrath, Paris Hilton, vi har slått dem alle sammen, ALLE SAMMEN! Anniken Huitfeld, can you hear me? Anniken, Your boys took a hell of a beating, a hell of a beating!

Ikke et øye var tørt i Drammen i går, da Usman kl 19:29 sikret historiens første seier for Bislett Ducks med en avgjørende 4er. Herre jemini så spennende det var på slutten, David Cameron sikler allerede på rettighetene for å filmatisere denne askeladdhistorien som vi alle har hovedrollen i. For undertegnede var seieren i går det største som har skjedd siden vi slo ut regjerende mesterne Pequeninioss i Norway Cup i 1996.

En kort oppsummering av denne drømmen:
Det var en nydelig solskinnsdag på en kortklippet og innbydende bane i Norges mest undervurderte by. Halve Bislett ankom direkte fra Kråkerøy/Hvaler, og samtlige underestimerte tiden det tok å snirkle seg siste kilometerne fra Oslofjordtunnellen og inn til byen, men da tossen ble tatt var vi alle på plass. Vi begynte å fielde, og gjorde våre saker bra. Det gode været fikk litt av skylden for et par enkle catch som gikk skeis, men ved pause hadde vi begrenset Ullensaker til 77/6 og var ved godt mot. Det gikk derimot tregt etter hvilen, og det var da Johan trakk triumfesset ut av hatten: Kjetil. Han begynte med en forrykende forvirrende første over der Simon fikk vist hvilken eminent WK han er. På sin siste ball derimot fikk slagmannen nok, og feide av gårde en vakker boundry. Hadde ikke Johan stått i veien og plukket den ned på veien... Kjetil var på gang, og et par overe senere fikk han to nye dobbelt-V-er i scoreboken, og vi bowlet dem ut for totalt 143 runs. Dette var en score vi har oppnådd to ganger tidligere i år, så vi var godt fornøyd med innsatsen.

De neste to timene ble en gjenopplevelse av den kvelden i Marseille for 12 år siden. Det begynte optimistisk, så fikk vi en på trynet, før vi på mirakuløst vist snudde kampen i vår favør. Karl, som hadde latt være å feste dagen før, gikk tidlig ut, mens makker Peter fant noen åpninger. Fredrik kom inn og skaffet på uortodoks vis flere viktige runs, og da Simon fikk presentert batten sin på ekte Aussie-style så det lovende ut. Kort tid senere var imidlertid begge ute, og da også Theo og Hanan led samme skjebne uten å komme skikkelig igang så seieren ut til å glippe denne gangen også. Men tail-enderne og ikke minst Usman ville det annerledes. Johan entret banen med en selvtillitt selv Steve ville ha applaudert, og da han fikk sitt livs første 4er øynet vi alle håpet igen. Usman leverte også varene, og scoren nærmet seg 100. På 99 røk desverre Johan, og vi hadde da Brage gikk ut som 8. mann manglet vi fortsatt 45 runs. Usman fikk like etter en knallhard no-ball i skulderen, men som den jernmannen han er var han mest glad for at vi dermed fikk et ekstrapoeng. Nervøsiteten til Ullensaker begynte å bli mer hørbar, "Nå eller aldri" ble en gjenganger ute på fielden, mens det ble kastet flere og flere wides. Da Brage gikk ut manglet det ca 20 runs, Erik kom inn og bidro til at avstanden ble redusert til under 10. Som sistemann fikk Kjetil dermed et større ansvar enn han noen sinne har hatt som konsulent, "DON'T GET OUT!!" Usman kom seg tilbake på strike, og med hele laget i sprintposisjon på sidelinjen slo han så det tidligere nevnte historiske slaget. Ut av banen. Til 4. Til seier. Til historiebøkene. Til evigheten. Vi er best i verden!

Ikke seier mot Nation B heller...

Vi begynner å bli sultne på å vinne, men sammen med bails, stumps og skjermbrett blåste seieren bort på en stormfull Ekebergsletta i dag. Nation B var et lag vi absolutt burde kunne hevde oss mot, og etter å ha bowlet dem ut på kun 154 runs hadde vi troen da våre åpnere inntok "arenaen".

Men vi hadde ikke dagen, og etter både faktiske og mentale skybrudd måtte vi tusle av banen med 124 poeng etter 25 overs.




På den positive siden hadde vi svært få wides (til oss å være) og ikke like mange missede catch som i de siste kampene. Og i morgen er det nok en mulighet da vi skal til Drammen for å møte Ullensaker.

Vi levde opp til navnet mot Klemetsrud

Solen varmet godt på Ekebergsletta søndag. Det gjorde dessverre ikke spillet Bislett Ducks vartet opp med. Selv om bowlingen begynte bra med noen svært gode overs, uteble wicketsene. Dessverre leverte vi bare to wickets før pausen etter 15 overs – begge på catch.

En wicket og to run outs ble resultatet etter hvilen, og som den cricketkyndige leser da har resonert seg fram til – vi bowlet alle 30 oversene søndag. En del missed catches får ta en del av skylden for dette. I løpet av kampen hadde vi i alle fall 7 soleklare sjanser som traff gresset – surt!

Sommeren har kommet for alvor, Ekebergsletta syder av liv, og banen var fra tid til annen fylt med mer enn cricketspillere. Joggere, små barn (med og uten drager), idioter som nekter å legge om kursen over banen eller sette opp tempoet – vi hadde de fleste varianter i går…

Når vi paddet opp hadde vi 225 runs å ta igjen, altså ikke en veldig enkel oppgave. Faktisk såpass vanskelig at publikum (to stk Chicks) vendte nesen hjemover. Battingen gikk helt OK, selv om run raten var såpass lav at Klemetsrud neppe følte seg truet.. Vi stod også ut alle 30 oversene til 119-8. En ganske overraskende Golden Duck fikk vi med Ben i går, og en kanskje like overraskende Duck fra Usman, normalt to av våre topp batsmenn. Ingen skal si at vi ikke lever opp til navnet.

- Skrevet av Fredrik